Behov for aksjonæravtale?

Kan det være nødvendig å ha en avtale når vi starter et AS. Vi er jo enige og vel forlikte om at vi skal starte dette AS’et og vi eier like mye hver. Men det er faktisk veldig mye som kan gå galt, og ikke minst hvis ikke selskapets utvikling blir som dere hadde tenkt. Det kan være lurt å sette seg ned å bli enige om hvordan man vil ha det før man opplever uoverensstemmelser.

Typiske forhold som kan reguleres i en aksjonæravtale er hvordan utdeling skal foregå, hvordan selskapet skal kapitaliseres, hvordan styresammensetningen og flertallskravet skal være. Hvordan man skal råde over aksjene, hvilke rettigheter og plikter man har når det gjelder omsetning eller innløsning. Skal det eksempelvis være arbeidsplikt for aksjonærene og skal det reguleres hva som skal skje dersom den ene blir langvarig eller varig syk, ufør eller av andre grunner ikke kan arbeide 100 % som opprinnelige tanke var. Hvordan skal selskapet driftes, og hvordan skal man håndtere tvister og hvilke sanksjoner skal man ta i bruk ved et eventuelt avtalebrudd.

Noe er regulert av lovverket men der lovverket er vagt kan det være hensiktsmessig å regulere dette i en aksjonæravtale. I andre tilfeller kan det være man ønsker å fravike aksjelovens regler. Et eksempel er aksjelovens bestemmelser om forkjøpsrett hvor utgangspunktet er at den annen aksjonær har rett til å kjøpe den selgende aksjonærs aksjer. Dette gjelder dog ikke ovenfor den selgende aksjonærs barn og det er ikke sikkert en slik situasjon er ønskelig for den gjenværende aksjonær.

Et alternativ er å innta slike reguleringer i selskapets vedtekter. Men disse er offentlig tilgjengelige i motsetning til aksjonæravtaler som er en privatrettslig avtale mellom aksjonærene.

En godt gjennomtenkt aksjonæravtale bidrar til at man unngår unødige konflikter og låste situasjoner i fremtiden. Aksjonæravtalen kan inngås når det skulle være, men det anbefales at den inngås fra starten av samarbeidet av.