Er du i konflikt med naboen?

Antallet nabokonflikter har vært økende de siste årene. Gjennom denne artikkelen tar vi for oss de typiske nabokranglene, de mest sentrale reglene på området samt gir noen tips for hvordan man kan gå frem for å holde konfliktnivået nede når faren for konflikt truer.

Hva krangler vi om?

Praksis viser at det kan bli en nabotvist av det meste mellom himmel og jord. Visse temaer peker seg dog ut, og trær, hekker og busker er hyppig gjenstand for disputter mellom naboer. Da er det typisk avfall, skygge for sol eller utsikt det dreier seg om. Støy eller lukt i forbindelse med dyrehold er en annen gjenganger. Videre kan gjerder, og ikke minst bygging, få det til å bruse i blodet til ellers nokså sindige nordmenn. Hva gjelder gjerder, er det gjerne vedlikehold og særlig hvem som skal betale for det nye gjerdet mellom eiendommene som kan være opphav til uenighet. Og sist, men ikke minst, må nevnes rettigheter til vei og eiendom, det være seg rett til gang- eller bilvei, parkeringsplass eller båtplass for å nevne noen eksempler.

Naboloven 

Er det trær, hekker og busker som volder problemer er det normalt naboloven som gir anvisning på hvilke rettigheter man har. Utgangspunktet er at man må tåle en del, men hvis man etter en konkret vurdering er påført skade eller ulempe som er urimelig eller unødvendig, er tålegrensen nådd (§2).

I lovens paragraf 3 er det gitt en særbestemmelse om trær. Her følger det at eieren ikke skal ha tre som er til skade eller særlig ulempe for naboen, og som ikke er nærmere naboeiendommen enn tredjeparten av trehøyden. Det vil si at hvis treet er 3 meter høyt, kan det ikke stå nærmere enn 1 meter fra nabogrensen. Men det er fortsatt et krav om at treet er til skade eller ulempe for at det er ulovlig. Skade og ulempe må veies opp mot eierens interesse av å la treet stå.

Vi nevner kort også § 12 hvor det følger at du etter varsel med rimelig frist kan kutte eller skjære av din nabos tre, gren eller røtter som vokser inn over din eiendoms-grense.

Hevdsloven

Det rettslige grunnlaget for etablering av en rett til vei eller eiendom vil ofte være avtalebasert. Den ene naboeiendommen vil for eksempel mangle tilstrekkelig adkomst til sin eiendom, noe som blir avhjulpet ved at den andre naboen gir vedkommende en kjøreadkomst over sin eiendom.

Problemet oppstår typisk når slike avtaler ikke blir tinglyst, tiden går, og eiendommen har byttet eier flere ganger. Da kan det bli uklart hva som en gang faktisk ble avtalt.

Hevd kan være et annet rettslig grunnlag for en eiendoms – eller bruksrett. De grunnleggende vilkårene for hevd er at retten er utøvet sammenhengende i 20 år for fast eiendom (10 år for løsøre), og at man har vært i god tro (altså at man har utøvet retten i den tro at man faktisk var berettiget til retten. Hevd kan "gå i arv", men da må samtlige utøvere av hevdsretten (for eksempel far og sønn) ha vært i god tro om at de har innehatt retten.

Hvordan gå frem?

Det første man bør gjøre er å undersøke om man har rett eller feil. Undersøk på nett, snakk med venner eller forhør deg med en advokat. Mange advokater operer med en konsultasjonstime hvor du kan få undersøkt om du har en sak. Hvis man har feil er det dumt å klage og skape dårlig forhold. Man bør deretter starte en dialog med naboen og ta opp forholdet på en vennlig måte. Hvis naboen ikke vil høre kan man vurdere å ta saken til rettsapparatet med forliksrådet som første instans. Prøv først mekling i kommunens konfliktråd. Mange nabokonflikter finner sin løsning nettopp i konfliktrådet. Dette er et gratis tilbud i alle kommuner. I konfliktrådet søker partene å komme til en avtale/løsning med en nøytral megler. Ordningen er frivillig, så om naboen nekter å delta, kommer man ikke utenom forliksklage eller evt. stevning om du vil ta saken videre (og da fortrinnsvis med bistand fra advokat). I tilfelle bør du sjekke om du har rettshjelpsdekning gjennom din innbo- eller husforsikring slik at du kan få deler av dine kostnader dekket av ditt forsikringsselskap.  

Kilde: www.konfliktraadet.no

Nils Mugaas